Hva er en spontanabort?

En spontanabort er et uventet tap av fosteranlegg (embryo) eller foster før svangerskapsuke 22. I de fleste tilfeller skjer det i løpet av de første tolv ukene.

Dersom kroppen støter ut fosteret før det er gammelt nok til å overleve utenfor livmoren, blir det kalt en spontanabort. Hvis graviditeten blir avbrutt uten at kroppen støter ut fosteret, kalles dette Missed Abortion (MA).

Hvorfor skjer en spontanabort?

Bakgrunnen for en spontanabort er som regel ukjent, men de vanligste årsakene er relatert til fosteret, livmoren, hormonproduksjon eller infeksjon.

Ifølge en norsk studie ender 10 til 15 prosent av alle svangerskap i spontanabort.

Hvem har økt risiko?

• Høy alder hos den gravide, partner eller donor
• Tidligere spontanabort eller dødfødsel
• Røyking og rusmidler
• Forandringer i livmoren eller kort/svekket livmorhals
• Kroniske sykdommer, som diabetes eller stoffskifteforstyrrelser
• Økt risiko for blodpropp
• Overvekt eller undervekt

Symptomer

De fleste blør under en spontanabort. Blødningene kan være små eller store. Mange gravide som har normale svangerskap har også småblødninger de første tolv ukene, så blødninger alene trenger ikke bety at du går gjennom en spontanabort.

Ved en spontanabort kan du få smerter i nedre del av magen eller i korsryggen. Smertene kan minne om kraftige menssmerter, men kan også være verre.

Ta alltid kontakt med lege hvis du har sterke smerter tidlig i svangerskapet eller kraftige blødninger.

Behandling etter spontanabort

Som regel ordner kroppen opp selv og støter ut fosteret. Det er ingenting du kan gjøre for å hindre eller stoppe en spontanabort. Ved en ufullstendig abort kan du bli anbefalt å vente, eller det kan være nødvendig med medikamentell eller kirurgisk behandling.

Hva skjer etterpå?

Du kan blø i flere uker etter en spontanabort. Du bør unngå samleie de to første ukene, eller så lenge du blør. Bruk bind, ikke tampong, for å redusere risikoen for infeksjon.

Hvis du har mistet mye blod kan det være lurt å ta jerntabletter. Det er svært sjelden at en spontanabort forårsaker varige helseproblemer.

Dødfødsel (etter uke 22)

Hvis man mister barnet etter uke 21 pluss 6 dager, defineres det som en dødfødsel. Dette er en annen opplevelse enn en tidlig spontanabort, og kroppen reagerer annerledes.

Etter en dødfødsel kan du oppleve brystspreng og melkeproduksjon, fordi kroppen har forberedt seg på amming. Dette kan være svært vondt både fysisk og følelsesmessig. Snakk med jordmor eller lege om hvordan du kan håndtere dette — det finnes medisiner som kan hjelpe med å stoppe melkeproduksjonen.

Landsforeningen Uventet Barnedød (LUB) har god informasjon og støtte for deg som har opplevd dette. Besøk lub.no for mer informasjon.

Støtte og hjelp

Støtte fra familie og venner kan hjelpe deg gjennom sorgprosessen. Trenger du ytterligere støtte kan du oppsøke helsepersonell for samtale – på helsestasjonen, hos fastlegen eller via stiftelsen Amathea (amathea.no).

Det er mange som gjennomgår en spontanabort, og de fleste opplever vellykkede svangerskap senere.